Planlegger eller intuitiv skriver?

Noen forfattere elsker å planlegge, mens andre avskyr det. De sier de er intuitive skrivere og vil la innholdet utfolde seg organisk. På engelsk blir de beskrevet som plottere og pantsere. 

Men hvem har bestemt at man bare kan være det ene eller det andre? Og at en forfatter bare kan gjøre det på én måte? 

Du trenger ikke å VÆRE det ene eller det andre. Det er ingen grunn til å tenke at det bare finnes én måte som er rett for deg.

Når vi har forutinntatte meninger om hvordan ting MÅ gjøres og hvordan vi ER som forfattere, går vi glipp av muligheten til å utvikle oss, både som mennesker og forfattere. 

Hvis du bare er vant til å skrive uten å planlegge, hvorfor ikke prøve å planlegge noe før du skriver neste gang og se hva som skjer? 

Og hvis du er en rigid planlegger, se hva som skjer når du skriver fritt. Bruk friskriving rundt tema eller historien og se hva som skjer da. 

Etter mange år med intuitiv skriving, ble jeg en ihuga planlegger. Men jeg er også en intuitiv skriver og lar temaer og historier utvikle seg organisk. Hva med deg? Er du begge deler? 

Hvordan kan du fortsette med å utvikle deg som forfatter?

Handlekurv
Skroll til toppen