okt 242018

Når høsten kommer, er det mer tid til å bla i gamle tekster. Da dukker det opp et dikt jeg skrev for noen år siden, som også ble til en sang. Takk til Katarzyna Urbanek for lån av bilde.

Jeg er møllen – du er flammen
vi kan ikke være sammen

du lyser på min mørke vei
alt jeg ser er bare deg

flakser rundt deg i en ring
klarer ikke neste sving
skjærer ut og tar en loop
faller dernest i et stup

boff, så er jeg bare støv
ligger spredt på høstens løv

rak meg sammen, kjære venn
brenn meg gjerne om igjen

SiwSkriv