Det er et under at vi i det hele tatt skriver!

Skriving er en komplisert prosess. Og egentlig er det rart at det ikke stopper opp oftere enn det gjør. Det er så mye som skal klaffe på én gang.  

Ikke bare er det den fysiske biten med øyne, hender, skriveutstyr og i noen tilfeller de riktige brillene. 

Det er også et samarbeid mellom Skriveren, Tenkeren og Kritikeren inne i deg. Gjengen jeg har begynt å kalle for «Det indre skriveteamet». Når de ikke samarbeider godt, møter vi mye motstand. 

 Et skriveteam i balanse 

For at du skal lykkes med skrivingen, trenger ditt indre skriveteam å være i balanse. 

Når du gjør en friskriving, er det Skriveren som har hovedrollen. Det krever det at Tenkeren og Kritikeren holder seg i bakgrunnen og ikke blander seg for mye inn. De greier det nesten aldri, men en sterk skriver ignorerer de andre når det er nødvendig. 

Når du skal dele teksten din med andre, er det viktig at du bruke tenkeren for å bli bevisst på hva det er du egentlig vil formidle. Seinest i går fikk jeg en lang epost adressert til meg og en rekke andre. 

Jeg er sikker på at vedkommende skrev det hen tenkte og følte uten å planlegge eller å redigere i etterkant. Jeg heier på at folk formidler hva de har på hjertet framfor å holde det inne i seg. I alle fall når intensjonen er god, og det tror jeg den var i dette tilfellet. 

Problemet med å skrive det som faller en inn, er at det kan være forvirrende for mottakeren. Og særlig når det er flere mottakere.

I verste fall når man ikke fram med det aller viktigste budskapet. Eller man bli misforstått og kan ende opp i en krangel. 

På den andre siden kan det å gruble for mye, gjøre at du ikke kommer i gang. 

Og det er da du forstår at skriveprosessen er komplisert. For hvor mye skal man tenke, og hvor mye skal man egentlig skrive?

Den kritiske stemmen  

Og hva med den stemmen som hvisker i bakgrunnen: 

«Du kan ikke skrive dette – noen kommer til å dømme deg! Kanskje til og med skjelle deg ut. Ikke skriver du godt nok, heller. Du trenger mer kurs, mer utdanning. Og det er ikke sikkert det hjelper på en som deg. For du er ufokusert, udisiplinert og fullfører aldri noe!» 

Det er et under at vi i det hele tatt skriver!
Ikke rart vi stopper helt opp i perioder. 

Men det hjelper å bli bevisst på hva det er som skjer inne i deg. Da har du en større sjanse for å komme deg videre. 

Skrivesperrer er som skolisseknuter 

Mange prøver å presse seg gjennom motstand. Ofte blir den bare sterkere. Som en knute på skolissene som er vanskelig å få opp. Drar du i lissene, blir knuten hardere. Og til slutt blir den umulig å få opp. 

Men hvis du studerer knuten nærmere, ser du hvordan du kan løse den. Slik er det også med skriving. 

Når det stopper opp i skrivingen din, finne ut av om det er Tenkeren som holder deg igjen. Eller Kritikeren. Sannsynligvis er det begge. De er veldig glade i å samarbeide.

Det kan være bra at du bli holdt igjen hvis du ikke er klar på hva du egentlig ønsker å formidle. Da trenger du rett og slett å tenke litt til. Eller du trenger å skrive og så bruke Tenkeren og Kritikeren til å redigere. 

Husk at Kritikeren alltid vil hindre deg i å gjøre noe nytt. Den vil hindre deg i å gjøre ferdig teksten fordi den ikke vet hva som vil skje. Den vet at det finnes mange andre Kritikere der ute som kan angripe deg hvis du publiserer noe du har skrevet. 

Men skal vi la Kritikerne kneble oss og hindre oss i å dele våre beste kunnskaper og historier? Jeg stemmer nei i det valget. 

Jeg stemmer ja for å tenke seg om og vise hensyn. Men nei for at du og andre ikke skal komme videre med tekstene deres i frykt for hva som kan skje. 

Det er et under at vi i det hele tatt skriver. Håper denne artikkelen kan inspirere deg til å fortsette å gjøre det. 

Og til å løse opp hindringene du møter i fremtiden.  

Lykke til med skrivingen! 

Beste hilsener fra

Siw