Med eksperter mener jeg dyktige mennesker som jobber i forlag, radio og som private lydprodusenter. Jeg intervjuet elleve personer og spurte hva de regner som en god lydfortelling på manusstadiet, fordi jeg ville vite mer om hvordan man skriver gode lydfortellinger.

Hva er en lydfortelling?

Før vi går nærmere inn på hva de svarte, vil jeg si kort hva en lydfortelling er. I masteroppgaven min laget jeg en paraplymodell for å vise hva en lydfortelling kan være.

Hvis du vil se modellen, finner du den på siwskriv.no, under Skrivepodden og episode to. Der finner du både transkripsjonen av episoden og figurene jeg snakker om her.

Hvis vi forestiller oss at lydfortelling er en paraply, har jeg inkludert tre formater under den.

Det første formatet er lydboka, som de fleste kjenner til. Det andre er lydoriginaler, eller «lyd først», som det ofte blir kalt i forlagsbransjen. Det siste formatet er lyddrama.

Selv om det først og fremst er skriving av manus jeg skal snakke om her, er det viktig å vite to ting: Lydfortellinger har ulik grad av dramatisering og ulik grad av lydillustrasjoner. Det kan påvirke hvordan vi skriver manus.

Ulike grader av dramatisering

Med dramatisering tenker jeg på om den som leser eller fremfører fortellingen, bruker innlevelse eller ikke.

Jeg har laget en figur som viser ulike grader av dramatisering. Den er delt i tre, og det første bildet er et hode som snakker.

Siden vi er i «show, don’t tell»-bransjen, skal jeg prøve å vise ulike grader av dramatisering ved å ta et eksempel fra en fiktiv lydfortelling:

Puta var våt da jeg våknet. Langsomt satte jeg meg opp i senga og grep skrivesakene. Jeg begynte å skrive de første ordene til min egen begravelsessang.

Jeg var kommet til refrenget da mannen min kom inn. Han sa at han tenkte jeg ville ha litt kaffe, og lurte på om jeg skrev en krim. Det bekreftet jeg mens jeg skjulte teksten under hånda.

Dette er et eksempel på en fremføring uten dramatisering.

Man kan også ha delvis dramatisering. Da vil det være naturlig å dramatisere replikkene, for eksempel. Det kan høres slik ut:

Jeg var kommet til refrenget i begravelsessangen da mannen min kom inn på soverommet.

– Jeg tenkte du ville ha en kaffe?

– Å, tusen takk.

– Skriver du på en ny krim?

– Ja …

Jeg skyndte meg å dekke til teksten med hånda.

Eller det kan være full dramatisering. Da vil vi for eksempel ha en mann som fremfører mannens replikker. Det har jeg ikke akkurat nå, så det må du bare forestille deg.

Det er altså lurt å tenke gjennom at en lydfortelling kan ha ulike grader av dramatisering.

Ulike grader av lydillustrasjoner

Lydfortellinger kan også ha ulike grader av lydillustrasjoner.

Med lydillustrasjoner tenker jeg på lyder som oppstår når mannen i eksempelet kommer inn på soverommet. Kanskje hører vi at han banker på, at det knitrer i skrivepapir, eller at han setter koppen ned på nattbordet.

Man kan ha noen få lydillustrasjoner, kanskje litt musikk innimellom. Eller man kan ha en rikt lydillustrert fortelling, der man hører alle lydene som foregår i rommet.

Dette kan påvirke hvordan man skriver manuset. Hvis man ikke hører lydene, må man formidle det som skjer, gjennom en forteller, for eksempel.

To hovedkriterier for gode lydfortellinger

Nå som du har fått en idé om hva jeg legger i begrepet lydfortellinger, og hvilke virkemidler som finnes, skal jeg avsløre de to hovedkriteriene informantene mine snakket om.

Kriterium 1: En god idé

Det første kriteriet er at det må være en god idé.

Litt forenklet var det fire ting som ble trukket frem av flere.

For det første ser produsentene etter en idé som griper dem. Det må være noe som vekker nysgjerrigheten, enten det er en karakter, en setting eller noe annet.

Dette henger sammen med det neste trekket: særegenhet. Fortellingen må skille seg ut på en eller annen måte.

Hvis det for eksempel er en krim, trenger ikke hovedpersonen være en alkoholisert politietterforsker. Kanskje er det en annen, mer uvanlig hovedperson. Det kan også være andre ting som gjør produsentene nysgjerrige og gir dem lyst til å lese et manus.

Hvorvidt ideen har lydpotensial, var også viktig for flere. Hva er det ved ideen som gjør at den egner seg spesielt godt på lyd? Kan produsentene høre den for seg?

Hvis en idé krever mange bilder eller illustrasjoner, er den ikke nødvendigvis like lett å formidle gjennom lyd. Derfor var lydpotensial noe flere nevnte.

Om ideen har seriepotensial, var også noe flere trakk frem. Når man lager en lydfortelling, ønsker man å beholde lytterne lengst mulig. Flere episoder gjør det mulig å fortelle en lengre historie, med cliffhangere og andre virkemidler som får lytterne til å fortsette.

Flere brukte ordet «binge», slik vi snakker om å se mange episoder etter hverandre på strømmetjenester.

Seriepotensial var ikke et absolutt krav, men flere mente at det kunne gjøre en idé mer attraktiv.

Kriterium 2: Hensyn til lytterne

Det andre viktige kriteriet var at fortellingen må ta hensyn til lytterne.

For å forstå hvorfor dette er viktig, kan vi sammenligne en bok med en strømmet lydfortelling. Hvis noen kjøper en bok, har forlaget tjent penger på den uansett om boka blir lest eller ikke.

Når fortellinger strømmes, er betalingen derimot knyttet til hvor lenge lytterne lytter. Derfor blir det viktig å holde på oppmerksomheten deres, enten de vasker klær, går tur eller kjører bil.

Produsentene vurderer også om ideen har kommersielt potensial: Er det mange som vil lytte til denne fortellingen? Produsentene må jo også tjene penger.

NRK er ikke en kommersiell virksomhet på samme måte, men ser også på lyttertall og på om produksjonene når ut til mange.

Når produsentene leser et manus, undersøker de hvordan fortellingen griper lytteren og holder på oppmerksomheten. Dette handler selvfølgelig også om hvordan fortellingen produseres i studio, men her ser vi på manusstadiet.

Informantene var særlig inne på seks områder: lengde, karakterer, dialoger, bruk av forteller, orientering og det jeg har kalt krok, motor og kliffer.

Lengde: Hvor lang bør en lydfortelling være?

Produsentene var ikke enige om hvor viktig lengden er. Noen mente den var svært viktig, mens andre mente den ikke hadde like stor betydning.

Lengden på en lydfortelling eller en episode henger likevel sammen med evnen til å holde på lytterne. Den har også en kommersiell side: Hvis fortellingene er for korte, vil de ikke nødvendigvis gi særlig uttelling for forlagene på strømmetjenestene.

Flere var opptatt av at fortellingen bør deles inn i passe store biter for lytterne.

Da noen ble spurt konkret om hva de mente var en god lengde, nevnte de rundt 23–26 minutter for voksne. Andre sa at podkastepisoder på over 30 minutter også kan fungere godt.

Dette er altså ikke skrevet i stein. Det avhenger selvfølgelig av innholdet og av de andre faktorene jeg snakker om her.

Karakterer: Hvem følger vi?

Karakterene er viktige i lydfortellinger, akkurat som i andre fortellinger.

For produsentene var det viktig med en tydelig hovedperson. De var også opptatt av at fortellingen ikke bør ha for mange karakterer, fordi det må være lett for lytterne å skille dem fra hverandre.

Når du ikke kan se personene, men bare hører stemmene, må det være mulig å forstå hvem som snakker. Lytterne må kunne orientere seg blant karakterene.

Karakterene må selvfølgelig også være interessante nok til at man får lyst til å følge dem over tid, særlig hvis fortellingen skal bli en serie.

Dialoger: Det lytterne faktisk hører

Informantene snakket mye om hvor viktig det er hva karakterene sier, fordi dialogene driver lydfortellinger fremover, særlig lyddrama.

I en fortelling som ikke er dramatisert, eller bare delvis dramatisert, har man andre fortellergrep å støtte seg til. Hvis fortellingen er fullt dramatisert, blir dialogene derimot særlig viktige, fordi det er gjennom replikkene lytterne får tilgang til handlingen.

Hva sier karakterene til hverandre? Hva avslører de, og hva holder de tilbake?

I eksempelet mitt virker mannen hensynsfull når han kommer inn med en kopp kaffe. Så spør han om hun skriver på en krim, og hun svarer ja, selv om hun egentlig skriver sin egen begravelsessang.

Hun lyver for mannen sin, og vi begynner å lure på hvorfor.

Her skjer det mye med få ord. Dialogene viser hva som skjer, og driver handlingen videre.

Dialogene viser også hvem som er til stede i rommet. Hvis en karakter ikke snakker og heller ikke lager lyder, vil vedkommende være usynlig for lytteren.

Derfor kan det bli vanskelig å holde oversikt hvis mange karakterer snakker sammen i samme rom. Målet er ikke å forvirre lytteren, men å holde på oppmerksomheten.

Og siden fortellingen formidles gjennom lyd, blir det også tydelig dersom replikkene ikke er muntlige nok.

Fortelleren: En guide gjennom historien

I senere episoder skal vi høre mer om lyddrama og bruk av forteller, men jeg vil si noe om det allerede nå.

En periode var idealet at man ikke skulle ha forteller, men dramatisere alt. Nå har man i større grad gått tilbake til at en forteller kan fungere godt.

I en lydfortelling kan fortelleren være en slags guide for lytteren. En av informantene mine, som jobber med barne- og ungdomsbøker, snakket om hvor viktig fortelleren er som veiviser for unge lyttere.

En fordel med en forteller er at man kan forflytte seg i tid og rom og samtidig gjøre det tydelig for lytteren hvor man befinner seg.

Hvis handlingen plutselig flyttes til en annen by eller et annet rom, kan det være vanskelig å formidle dette uten en forteller. Det finnes selvfølgelig andre måter å gjøre det på, men en forteller kan gjøre orienteringen enklere.

Noen informanter understreket også at fortelleren ikke bare bør være en nøytral stemme som opplyser om hvor handlingen foregår.

De ønsket at fortelleren skulle brukes på en mer elegant måte, kanskje som en del av historien. I stedet for å være en ren voiceover kan fortelleren for eksempel være en karakter som selv forteller historien.

Orientering: Hvor er vi, og hva skjer?

Vi har allerede vært inne på hvor viktig det er at lytteren forstår hvor handlingen foregår.

I en lydfortelling kan man ikke vise bilder. Derfor må informasjonen formidles gjennom en forteller, lyder fra omgivelsene eller det karakterene sier.

I eksempelet med kvinnen som våkner på soverommet, forteller hun selv hvor hun er. Men noe av dette kan kanskje også illustreres gjennom et lite snork, en vekkerklokke eller lyder fra puter og dyner.

Jeg er ikke lydprodusent, så dette er bare noen ideer til hvordan det kan gjøres. En dør som åpnes, kan også bidra til å plassere oss i situasjonen.

Karakterene kan selvfølgelig også si ting som: «Kom inn på kjøkkenet», eller: «Kan du komme inn på kjøkkenet når du er ferdig?»

Da forstår vi at neste scene foregår på kjøkkenet.

Orientering handler om hvor handlingen foregår, hvem som er til stede, og hva situasjonen er. Det er viktig å være presis, nettopp fordi lytteren bare har lyd å gå på.

En av grunnene til at informantene fremhevet orientering, er at lytterne ikke nødvendigvis kan gå tilbake på samme måte som når de leser en bok.

Kanskje kjører de bil eller holder på med noe annet. Da er det viktig at de forstår situasjonen uten å måtte spole tilbake.

Få karakterer og en tydelig forteller kan gjøre orienteringen lettere. Det kan også hjelpe å begrense antallet rom og la enkelte steder gå igjen.

Når produsentene sier at det skal være enkelt for lytteren å følge med, betyr ikke det at fortellingen skal være overtydelig eller forklarende.

De ønsker å formidle informasjonen på en elegant og kunstnerisk måte, ikke gjennom lettvinte forklaringer.

Krok, motor og kliffer

Den siste av de seks faktorene har jeg kalt krok, motor og kliffer. Dette er virkemidlene som griper lytteren og holder på oppmerksomheten.

Kroken: Fang lytteren fra starten

Fortellingen må starte med en krok.

Jeg vet ikke om du ble nysgjerrig på kvinnen som våknet med våt pute og begynte å skrive sin egen begravelsessang, men det var nettopp det jeg prøvde å vise gjennom åpningen av scenen.

Produsentene snakket særlig om hvor viktig begynnelsen av første episode er. Den må fange lytteren og legge grunnlaget for at vedkommende vil følge fortellingen videre, kanskje gjennom en hel serie.

Motoren: Spørsmålet som driver fortellingen

En annen måte å holde på lytteren på er å ha en sterk motor.

Motoren handler om hva som får oss til å lure på hva som skjer videre, og hvordan det kommer til å gå med hovedpersonen.

Jeg tenker at dette henger sammen med hva lytteren er nysgjerrig på, hvilke spørsmål vedkommende ønsker svar på, og hvilken sjanger fortellingen tilhører.

Hvis historien om kvinnen som skriver sin egen begravelsessang, er en krim, kan sangen tyde på at hun frykter å dø. Da begynner vi kanskje å lure på hvem morderen er, eller om hun planlegger å fingere sitt eget dødsfall.

Hvis fortellingen er et drama, kan spørsmålet være hvorfor hun skriver sin egen begravelsessang. Tenker hun på å ta livet sitt? Eller er hun alvorlig syk og skjuler det for mannen sin?

Jeg skal ikke gå dypere inn i hva en fortellermotor kan være her. Det kommer vi til å snakke mer om i Skrivepodden, blant annet i episode fem, der jeg snakker med Robert Næss om plott, dramaturgi og hvordan man kan skrive en god fortelling.

Cliffer: Gi lytteren lyst til å fortsette

Flere informanter nevnte kliffer, altså cliffhangere.

Hvis fortellingen er delt inn i episoder, bør hver episode slutte på en måte som gjør at lytteren får lyst til å høre den neste.

Man må svare på noen spørsmål underveis, slik at lytteren får tilfredsstilt noe av nysgjerrigheten. Samtidig må det være noe igjen som gjør at vedkommende vil fortsette å lytte.

På den måten griper man oppmerksomheten og holder på den videre.

Avslutning

Nå har du fått høre mer om hva en lydfortelling kan være, og hvilke kvaliteter produsentene trekker frem når de vurderer ideer og manus.

Det første hovedkriteriet er at fortellingen bygger på en god idé. Det andre er at den griper lytteren fra første stund og holder på oppmerksomheten gjennom hele fortellingen.

Hvis du ble nysgjerrig på det å skrive lydfortellinger og vil vite mer om hvordan du kan skrive dem og komme i kontakt med produsenter, anbefaler jeg deg å lytte til de neste episodene av Skrivepodden.

Jeg håper uansett at du ble inspirert til å skrive, enten du skriver for skjerm, papir, lyd eller lyd og bilde.

Alt godt til vi høres igjen.

Podkasten ligger på Apple Podkaster, Spotify og YouTube her